Pågående prosjekter

Gamle ferdselsveier har alltid vært en livsnerve for handel, kommunikasjon og møteplasser mellom mennesker. I dag bærer de på en unik kulturarv – spor etter levd liv, arbeidsreiser, handel og fellesskap – som vi ønsker å bevare og løfte frem.

Gjennom vårt forskningsprosjekt arbeider vi med å utforske, oppdage, kartlegge, restaurere, bevare og dele kunnskap om historiske ferdselsårer i regionen.

Hva vi gjør

• Vinterveier – vi undersøker gamle ferdselsruter brukt om vinteren, da hest og slede gjorde transporten lettere enn om sommeren.

• Veiens trasé – vi kartlegger hvor veiene gikk, og dokumenterer rester i landskapet.

• Vegs­ymboler og merker – vi samler og tolker spor etter historiske veimerker og symbolbruk.

• Restaurering og oppmerking – der det er mulig, restaurerer og merker vi opp deler av de gamle veiene, slik at de igjen blir synlige og tilgjengelige.

Hvorfor dette er viktig

Prosjektet handler ikke bare om å bevare steiner og stier, men om å ivareta en levende del av vår historie. Kunnskapen deles videre gjennom bøker, kart, skilting, arrangementer og digitale løsninger, slik at både lokalbefolkning og tilreisende kan oppleve dette unike kulturarven.

Samarbeid

Arbeidet bygger på historiske kilder, feltarbeid og lokal kunnskap, og skjer i samarbeid med blant andre Røros kommune, lokale historielag og forskere som Sigurd Svendsen.

Ikke igangsatt

Gjennom historien har hesten vært en uunnværlig del av livet i Norden – ikke bare som transportmiddel, men som arbeidskamerat, kulturbærer og forutsetning for handel og kommunikasjon. På vinterveiene var hestens fysiske styrke, utholdenhet og mentale egenskaper avgjørende for at mennesker kunne frakte varer, møte hverandre og opprettholde forbindelser mellom bygder og regioner.

Dette forskningsprosjektet søker å forstå og dokumentere hestenes egenskaper, ikke først og fremst gjennom avstamning, men gjennom de fysiske og mentale kvalitetene som gjorde dem best egnet til krevende arbeid under harde forhold.

Hva vi gjør

• Kartlegging av egenskaper – vi undersøker de trekkene som gjorde gamle arbeidsraser sterke, utholdende og pålitelige i lasskjøring og vintertransport.

• Bevaring av kunnskap – vi samler tradisjonskunnskap fra kusker, bønder og historiske kilder om hvordan hestene ble brukt, trent og verdsatt.

• Forståelse for avl – innsikten kan gi ny kunnskap om hvordan dagens og fremtidens avlsarbeid kan bevare de unike kvalitetene hos rasene.

• Formidling – vi deler kunnskapen videre for å gi de gamle rasene en ny plass i samfunnet, gjennom kulturarv, tradisjonell lasskjøring og moderne bruk.

Hvorfor dette er viktig

Gamle arbeidsraser som fjordhest, dølahest, nordsvensk og norrlandshest står i dag i fare for å bli sjeldne, fordi de ikke lenger har samme plass i sport og moderne bruk. Ved å dokumentere og formidle deres historiske betydning og egenskaper, kan vi bidra til at disse rasene ikke forsvinner, men tvert imot får en ny mulighet til å eksistere – gjennom bevaring av tradisjonen med lasskjøring og arbeidshestenes rolle i vår kulturhistorie.

Samarbeid

Prosjektet skjer i tett samarbeid med hesteavlslag, historielag, forskere og lokale tradisjonsbærere, med mål om å styrke kunnskapen om rasene og sikre at de fortsatt kan være en levende del av vår kulturarv.

Ikke igangsatt

Lasskjøringen til Røros er en levende tradisjon som binder sammen historie, kulturarv, hester og mennesker. Hver vinter samles lasskjørarlag fra ulike deler av landet til Rørosmartnan, og de bringer med seg både kunnskap, håndverk og en kultur som har formet bygdene i flere hundre år.

For å styrke denne tradisjonen ønsker vi å etablere en samlingsplass – et nav for FLU – der både hester og mennesker er velkomne.

En levende møteplass

Samlingsplassen skal være mer enn et fysisk sted. Den skal:

• Ta imot lasskjørarlagene når de kommer til Røros, og gi rom for hester, sleder og folk.

• Være en arena for fellesskap mellom kusker, lag og lokalsamfunn.

• Formidle tradisjon og historie til besøkende og turister som ønsker å lære mer om lasskjøring, hester og vinterveier.

• Knytte sammen forskningsprosjektene våre, slik at kunnskap om veier, symboler, hester og kulturarv blir levende og tilgjengelig.

Hvorfor dette er viktig

En slik samlingsplass blir både et anker for tradisjonen og en bro til fremtiden. Den gjør det mulig å styrke fellesskapet mellom lasskjørarlagene, samtidig som den åpner opp for nye generasjoner, besøkende og forskere. Den kan inspirere til økt forståelse for kulturarven, gi hester og gamle raser en synlig rolle, og bidra til at kunnskapen ikke bare bevares – men utvikles og deles.

En plass for hester, sleder og mennesker

Prosjektet handler til syvende og sist om å skape et sted der arbeidshester, sleder og mennesker møtes – et sted hvor tradisjon og historie kan oppleves i praksis, og der fellesskap og kulturarv står i sentrum.